LANGTUR TIL ITALIA 28.JUNI TIL 8. JULI

MC-tur, Autozug-tur, Alpesafari, hotellferie, badeferie, kulturreise, sightseeing med båt, «hybelfest», cruise, hyttetur og bluesfestival. Så variert kan en tur med Senior MC Haugaland bli- på bare 10 dager!

DAG 1- Hgsd. - Stv og ferje til Hirtshals. Avgang Aksdal 15.30- jordbær og moreller underveis- fin overfart i godt vær.

DAG 2- Hirtshals- Hamburg, Altona. Regn og mer regn! Grensehandel hos Hein Gericke: regntøy, regnhansker og støvler. Kaos på Altona-funksjonærer kom seint, dårlig info og feil info....Ordna seg til slutt. Spennende å kjøre ombord, lavt under taket. Toget gikk over en time forsinka, våte Haugalandsmedlemmer hadde «hybelfest 1» etter kles- og sokkebytte. Innkjøpte baguetter og juice ble middag i kupeen denne kvelden. Alle fem sov litt i løpet av natta, selv om noen mente de ikke hadde sovet. Kaldt på beina, da air-condition virka godt og dyna falt på golvet (hos noen).

DAG 3- Frokost inntatt i litt «sjøgang» med lett «sjøsyke», gjennom fin «innseiling» til Innsbruck. Berg Isel trona i bakgrunnen av losserampen for Autozug. Ny spenningsrunde ved avkjøring fra toget. Her var det godt og varmt i sola, og vi fikk lasta på syklene. Det ble noe ufrivillig (?) sight seeing i Innsbruck. Å unngå Autobahn var ikke helt enkelt i starten, men alt ordner seg for den som ikke gir seg. Vi har enstemmig vedtatt at det er ikke noe som heter å kjøre feil- det heter å se noe en ikke hadde planlagt. Lunsj ble nytt i en liten landsby, Gries. Typisk lokal og kjempegod mat. Videre mot Italia fikk vi noen kilometer med regn. Vi trossa mørke skyer og lot regntøyet ligge nedpakka, noe som var rett denne gangen. Over fjellpass på 2400m. var et fantastisk veivalg til tross for at det var kaldt på toppen og nysnø i veikanten da vi kjørte ned igjen på andre sida. Etter x antall gode svinger og passering av små landsbyer og innsjøer («Er det her, mon tro??») var vi nede ved Gardasjøen og passerte byen Riva tidlig kveld. Vi ankom bestemmelsesstedet Limone ca. 19.00 og ble tatt imot av en entusiastisk hotellvert, guida inn til mc-parkering mellom palmer og bananer, og med beskjed om å foreta kun en light-versjon dusj fordi kokken (vertens kone) stengte kjøkkenet halv åtte. Vi fulgte ordre, noe som ble belønna med nydelig hjemmelaga middag. Både temperatur og omgivelser innbød til å fortsette kvelden på terrassen ut i de små timer.

DAG 4- Flott frokost (herr vert var tydelig spent på vår mening) ute under presenning, omringa av blomster og solskinn. Etterpå en bli-kjent-spasertur i Limone by; ingen biler, trange gater ned mot sjøen, ny hatt til Reidun, souvenirglass til Karin og noe avkjølende til alle på promenadegata (a la Smedasundet i Hgsd) før damene utstyrte seg med nyinnkjøpte bikiner, solkrem, hatt og liggeunderlag og satte solbrillene på strandblikket. O Lykke! Bading og soling, fin temperatur i vannet og småstein som gav sonemassasje på undersida av kroppen. Guttene valgte andre hvileområder, og så møttes vi igjen til middag. Damene valgte ikke helt rett fra den sjømatrike menyen, men få å skylde på, så---

DAG 5- Damedag på stranda. Guttetur til fjells langs svingete smale veier med aggressive slanger i veibanen. Middag med nydelig utsyn over sjøen, spasertur i byen, imponerende vannorgel spilte opp da mørket senka seg, og vi avslutta kvelden med en overdimensjonert isdessert. Her i Limone kunne vi klart å oppholde oss lenger.

DAG 6- Avang retning Venezia etter frokost. Godt råd fra herr hotellvert med på veien: Utsett Venezia til sein ettermiddag pga. varme og turistflom. Dette ble en varm dag! Kjørte langs Gardasjøen på motsatt side av Limone, gjennom flere badebyer som for eksempel Malcesine før vi måtte ha en vannpause i skyggen i Garda by. Deetter forlot vi sjøen og badefristelsene som vi hadde hatt til høyre hele formiddagen. Fra nå av bød veien på få fjell, og det eneste som ligna på kurvekjøring var passeringen av de mange rundkjøringene. Hanskene fikk ligge i tankveska, luft ble sluppet inn gjennom alle steder som kunne åpnes. Italienske sjåfører har en noe aggressiv kjørestil og null respekt for sperrelinjer. Vi ble overraska noen ganger, ikke minst av de fryktløse scootersjåførene som tråkla inn og ut overalt. Man venner seg til det meste, og vi tok lettere på noen skilt og linjer selv også etter hvert. (Men bare mens vi var i Italia!) Vi passerte Verona uten å få et glimt av verken Romeo eller Juliet. Langs ruta lå også Padova, en by som etter våre opplysninger skulle ha mye fint å by på. Overnatting denne dagen var styrt av planene for dag sju, og kriteriene for hotellvalget var beliggenhet nær Venezia og nær togstasjonen. For en gangs skyld tok vi litt lettere på ønsket om parkering rett ved hotellet. Mestre, Venezia oppfylte kravene og vi ankom Nice House ca. kl. 18.00. GPS-en tok oss til rett sted, 161a, men hvor var 161 b?? Ingen i området visste. Vi ringte verdens hyggeligste unge vertinne, som viste seg å være hjelpsomheten selv. Hun guida oss til parkeringsplasser rett rundt hjørnet, og vi klarte å lirke fem sykler inn på den ene ledige plassen der. Hele oppholdet kom dermed på bare 10 euro for alle, i motsetning til parkeringshuset som ville kosta 20 euro per dag per sykkel. Vi følte oss nesten trygge på denne løsningen, og gikk og så etter syklene flere ganger. Alt gikk godt- vi ble ikke taua bort, parkeringslappen holdt seg på plass og det oppstod ingen skader hos noen. Etter parkeringsseansen loste vår vertinne oss inn og opp til rommene våre, noe som krevde fire nøkler; en til ytterdøra, en til rommet der heisen var og to for å komme inn på fellesrom og eget rom. Heisen hadde plass til to om gangen, lukta ille og gikk kjempeseint. Gammeldagse vifter utgjorde air-condition på rommet, bad og do var plassert i gangen (et for damer og et for menn), gratis drikke kunne hentes i kjøleskapet på kjøkkenet og frokosten ble inntatt rundt et stort felles spisebord. En klar kontrast til hotellet i Limone, men kontraster er bra. Uten mørket ville vi satt mindre pris på lyset. Etter en etterlengta dusj, var det tid for middag og rådslagningsmøte på gutterommet før natta.

DAG 7 - Frokosten var ikke av norsk standard: Kalde grillpølser med toast (hvis du hadde tid til å vente på brødristeren) eller kake og pulverkaffe eller te. Men vi fikk mat i magen. Togstasjonen lå rett over veien, og vi kjøpte billetter til Padova og Venezia. Denne dagen var vi fotturister. Padova levde opp til ryktet sitt: Nydelig by med flotte bygninger. Vollgrav rundt gamlebyen. Vi så både gamle, trange brostensgater og store, vide grandiose torg. Venezia: Sightseeingbåt til Markusplassen. Sukkenes Bro. Spasertur i trange gater og over broer over kanalene til åpen plass og vannhull for tørste struper. Glasskunst fra Murano prega utstillingsvinduene. Litt souvenirshopping måtte til. Båt tilbake til togstasjonen. Gondoler og flere gondoler, taxibåter, ambulansebåter og politi. Ikke badevann i kanalen, men heller ikke mye søppel eller dårlig lukt. Mye folk selv om vi ankom byen om ettermiddagen. Middag denne dagen var italiensk pizza på et lite sted med både take away og mulighet for å sitte ned. Vi valgte det siste. Kvelden ble avslutta tidlig med tanke på kjøreturen neste dag.

DAG 8- Avgang 8.30 etter meget lett frokost. Mål for dagen: Innsbruck og Autozug til Hamburg. Det var fortsatt varmt, mye flatland og mange rundkjøringer før vi klatra over et nytt fjellpass, 2200 moh. Nydelig! Denne dagen måtte vi passe på tida, men vi tok oss tid til ordentlig lunsjstopp. Dette var også dagen for et par viderverdigheter: Karin sin sykkel krangla litt med oppstart, men ingen krise (ennå!), selv om det ble ekstra varmt under hjelmen da krangelen oppstod inne i en by, i en bakke med biler på begge sider og en på bakhjulet. Reidun mista ringene sine da hun dro av en hanske. Kjedelig er et mildt ord her!! Vi mista de to siste i rekka i en liten landsby med små rundkjøringer og mange svinger. GPS og mobil viste seg som nyttige hjelpemidler, og etter kort tid var vi samla igjen. Fra nå av gikk alt som det skulle, og vi nådde toget med god margin. Klargjøring, registrering og påkjøring skjedde kjapt og effektivt, og vi var klar til å finne vår Liegewagen. Men først proviantering. Påsmurt brødmat og god drikke ble togmiddag idag også. Kupeen var like trang som sist, og stemningen like god. Vi løste de fleste verdensproblemer ( i alle fall lokale veisaker), avslørte noen «hemmeligheter» og drøfta nye turalternativer både innen- og utenlands.

DAG 9 – Frokost på toget (reprise fra dag 3). Stasjonen Hamburg Altona blir grundig overvåka. Maskingevær og pistoler var lett synlige hos de uniformerte. Avkjøring fra toget og utkjøring fra Hamburg gikk smertefritt. Vi hadde jo øvd på det før ;-) De 10 mila på Autobahn til Kiel gikk raskt unna, nesten for raskt. Innom MC-butikken Louis som lå like ved ferjekaien. Varmen fikk oss til å vurdere kjøp av lettere kjørebukse enn vår medbrakte Goretex-variant, noen trengte bremseklosser, andre bremsehåndtak og noen ville bare kikke. Color Fantasy la fra kai kl. 14.00 og dermed begynte cruiset vårt. Utseilinga ble fulgt delvis fra lugaren med havutsikt (det sterke kjønns) og delvis fra soldekket. Senere var det lunsj, shoppingtur og reservasjon av bord i restauranten akterut. Litt luksus som motstykke til frokosten i Nice House hotell i Mestre.

DAG 10 – Etter en ferjetur over et blikkstille hav, seilte vi inn til Oslo og satte kursen mot Drammen og videre mot Haugesund. Tok en «omvei» via Rauland, og her gjorde Suzukien til Karin seg ordentlig vanskelig. Tenningsnøkkelen ga strøm på, men motoren var helt død når en trykket på startknappen. En mekaniker og en Leatherman gjorde susen. Trodde vi. Neste stopp var Haukeligrend. Av gammel vane ble tenningen slått av da vi stoppa, og dermed ble det reprise fra Rauland. Null respons fra startknappen. Av med sal og fram med kniv igjen. Nei, skraping av batteripoler funka ikke denne gangen. Nå måtte doningen dyttes igang. Ikke optimalt å være på tur med en sykkel som ikke starter. Den er rimelig tung å leie/dytte langs veien. Og hvordan føles det egentlig å være avhengig av andre hver gang en skal starte? Usikkerhet og frustrasjon tok over for kjøregleden ei stund. Mat måtte vi likevel ha etter hvert, og Haukeliseter ble neste stopp. Der har de god fjellmat- rømmegrøt med spekekjøtt, ørret eller viltgryte. Selv om maten var god, lå der en tanke i bakhodet hele tida. Starter Suzukien etter denne stoppen? Jo, nå starta han. Ikke bare sjåførene trenger mat, så i Røldal måtte vi fylle bensin. Starter han nå? Ja, alt normalt og alt vel. Innen vi var kommet hit, var vi invitert på hyttetur til Reidun, og selvsagt takka vi ja. Det vil si, Olav hadde lovet seg direkte hjem, og løfter skal man holde, så vi vinka adjø til han på bensinstasjonen. På hytta ble vi alle installert i enkeltrom (en ny erfaring på denne turen) og kvelden gikk unna før vi fikk sukk for oss. Siden det ikke var langt hjem, var det ikke så nøye å komme tidlig avgårde neste dag, og altså ikke nødvendig å legge seg tidlig. (Skjønnhetssøvnen tenkte vi ikke på.)

DAG 11 – Vertinne Reidun serverte sein og god fjellhyttefrokost med alle ingredienser. Vi nytte en kaffekopp i solveggen utenfor mens vi studerte utsikten og trafikken forbi. Da klokka ble 13, var vi ferdig pakka og klare til å kjøre. (Suzukien starta her også.) Reidun kjørte rett hjem, men vi andre tok turen til Skånevik og bluesfestival. I ærlighetens navn må det tilstås at vi stoppa bare en kort stund, hørte litt musikk, prata med kjentfolk og kikka på folkelivet. Men avstikkeren hit gav oss noen mil med svingete vei i stedet for den mer trafikkerte og mindre morsomme E134, og det likte vi godt. Lørdag kveld var alle hjemme igjen, bortsett fra Suzuki GSXF som på grunn av tidvis kranglete startoppførsel måtte få et lite sjekk- og reparasjonsopphold i Trygve sin garasje.

Oppsummering: En nydelig og variert tur med kjekke folk og godt humør fra dag 1 til dag 11. En stor takk til Trygve som var mer og mindre kjentmann underveis, og som kjørte først og guida oss trygt fram både på motorvei, over fjellpass og gjennom travle italienske byer. Til dem som har motforestillinger angående MC på toget, vil jeg si at det var en smart løsning for å komme langt på kort tid. Ikke var det spesielt dyrt heller når vi vet at togbilletten skal sammenlignes med pris for overnatting, bensin og frokost.

Haugaland Menu

Facebook

Lenker